Jeg ønsker med denne teksten å belyse atferdsøkonomi som et fagfelt, og samtidig gi en kort oversikt over dette feltets utvikling gjennom økonomiens historie. Vi møter ofte – dette er, for øvrig, meget forståelig – mennesker som har en opplevelse av atferdsøkonomi som et nytt ”trendbegrep”; et populært og moderne ord som mange benytter seg av (f.eks for økt omsetting) i en liten periode. Men hva er det egentlig, dette ganske intetsigende og forvirrende begrepet, atferdsøkonomi?
Styrke økonomisk teori
Atferdsøkonomi tar sikte på å styrke økonomisk teori. Gjennom å forklare økonomiske fenomener ut i fra best tilgjengelig forskning på menneskelig atferd og hvordan vi tar valg, er det rimelig og anta at disse fenomenene vil bli lettere å forklare, og predikere. Ettersom alle aktiviteter mennesker bedriver kan forstås som relasjonelle forhold mellom en situasjons muligheter for atferd og de ulike konsekvensene de forskjellige atferdsenhetene potensielt sett leder til – altså valg – vil presise forklaringsmodeller på hvordan mennesker fatter beslutninger naturligvis ha stor betydning. Eksisterende valgteorier kan deles inn i to kategorier: Normative og deskriptive. Normative teorier beskriver hvordan mennesker burde ta valg, og belyser det faktum at det i en hver situasjon eksisterer valgalternativer som gir bedre utfall enn andre. Deskriptive teorier beskriver hva som faktisk skjer i situasjoner der mennesker tar valg.
Når mennesker ofte tar valg man ikke burde
Neoklassisk økonomi – de senere generasjoners dominerende økonomiske tradisjon (les: standard økonomi) – tar utgangspunkt i en valgteori der mennesker for det meste er rasjonelle i sine beslutninger. I tillegg til at systemets struktur er matematikk og dermed gjennomgående rasjonelt, bygger standard økonomisk teori på antagelsen om at systemets agenter, altså menneskene, er såkalte ”homo economicus”; vesner som i en hver aktuell situasjon – med mål om å maksimere egennytteverdi – er i stand til å innhente nødvendig informasjon, analysere informasjonen korrekt, fatte beslutning basert på rasjonale, og gjennomføre, uavhengig av tilknyttet ubehag. Dette synliggjøres gjennom en rekke av de økonomiske modellene og likningene. Det vil si at teorien både beskriver hvordan mennesker rasjonelt sett burde ta valg og hvilke, samtidig som den anslår og beskriver menneskers ferdigheter i valgøyeblikk til å være den samme. Teorien er altså både normativt korrekt og deskriptivt adekvat.
Personlig finner jeg det særdeles utfordrende å benytte denne beskrivelsen når jeg skal forklare min egen atferd i valgøyeblikk. I tillegg til at jeg veldig ofte tar valg som jeg vet jeg ikke burde eller utviser manglende gjennomføring av et valg som jeg har sagt jeg skal ta, står jeg også veldig ofte i situasjoner der jeg rett og slett ikke vet hva jeg burde engang; jeg har ikke nok informasjon om valgalternativene og/eller jeg klarer ikke å vurdere de opp mot hverandre på en korrekt måte. Standard økonomi fornekter, for øvrig, ikke at irrasjonalitet forekommer, men mener avvikene er så få og usystematiske at de ikke er relevante.
Systematisk irrasjonalitet
Forskning på menneskelig psykologi og atferd gir anledning til å konkludere med at irrasjonalitet i valgøyeblikk forekommer systematisk og i stor nok grad til at fundamentet i standard økonomi bør avfeies. Det pekes mot at vi i stor grad tar beslutninger basert på helt andre ting enn rasjonalitet. Dersom forskningen stemmer kan det ikke eksistere en valgteori som er både normativ korrekt og deskriptivt adekvat; behovet for nye teorier og beskrivelser synliggjøres, og Shakespeares beskrivelse «What a piece of work is man! how noble in reason…» bør tas med en klype salt.
Som et selvstendig fagfelt innenfor økonomi har atferdsøkonomien en kort historie, og forankret seg først for noen tiår siden. Allikevel må det poengteres at hendelsesforløpet som ledet til dennes utvikling strekker seg adskillig lengre tilbake i menneskets historie. Mange økonomer har gjennom tidene vært opptatt av, og undersøkt menneskers mulige systematiske irrasjonalitet, samt utforsket mulige årsaksforklaringer for dette fenomenet. I økonomiens tidlige faser fantes det innslag av psykologiske elementer, og menneskers funksjonsmønster ble brukt som bakgrunn for økonomisk forståelse. Den eksisterende forståelsen var at mennesker hadde som mål å minimere smerte og maksimere nytelse.
Atferd som fundament
Gjennom 1800-årene fjernet økonomien seg fra de psykologiske elementene, og begynte å bygge sine modeller på antagelser om mennesker som agenter med ubegrenset rasjonalitet og viljestyrke. Neoklassisismens manglende evne til å predikere samfunnsøkonomiske utfall gav etter hvert anledning for atferdsøkonomiens fremvekst. I løpet av 1900-årene ble et vitenskapelig perspektiv på mennesker reintrodusert, og modellene for økonomi og menneskelige valg ble skilt fra hverandre. Der økonomer tidligere hadde benyttet menneskers antatte følelsesliv som bakgrunn for sine teorier, så man nå behovet for å benytte observerbare hendelser – atferd – som fundament.
Av mennesker som har vært sentrale i utviklingen av atferdsøkonomien bør nevnes: Herbert Simons – påpekte den manglende dimensjonen i økonomi ettertrykkelig, og mente det var behov for en revisjon som tok utgangspunkt i de fakulteter og egenskaper mennesker faktisk innehar, Amos Tversky og hans samarbeid med Daniel Kahneman, og Richard Thaler, forfatter av Nudge og Misbehaving.
Så atferdsøkonomi tar altså sikte på å utvikle og etablere modeller i vårt økonomiske system som baserer seg på, og/eller tar høyde for, hvordan vi mennesker faktisk fungerer og hva som preger vår atferd i valgøyeblikk.
Kilde:
Angner, E. (2016). A Course in Behavioral Economics (2. Utg.) London: Palgrave Macmillian