Hvordan benytte nudging på arbeidsplassen?

Hvordan benytte nudging på arbeidsplassen?

Hva er nudging og hvordan kan du benytte nudging på arbeidsplassen?

Nudging er små «dult» eller endringer i kontekst som påvirker atferden vår uten å begrense valgfriheten. En god nudge er lite kostnadskrevende og nesten umerkelig, og ideen bak nudging går ut på at man gjør små endringer i valgsituasjonen slik at det blir lettere å ta gode valg.

Biaser påvirker atferd

I hverdagen påvirkes handlingene våre i stor grad av detaljer eller faktorer i omgivelsene. I tillegg husker vi best det som sist ble fortalt, velger det som er kjent fremfor det som er ukjent, følger som regel minste motstands vei og tenderer til å unngå tap fremfor oppnåelse av potensiell gevinst. Disse tendensene eller biasene er systematiske feilslutninger som alle mennesker utviser og gjør at vi noen ganger snubler i valgsituasjoner.

Tar vi rasjonelle valg?

Vi liker gjerne å tro at vi tar rasjonelle valg i hverdagen, at vi prosesserer all informasjon som er tilgjengelig og at vi i liten grad påvirkes av annet enn våre egne evner. Så er spørsmålet om dette stemmer? Er vi rasjonelle, tar vi optimale valg og får maksimalt ut av en hver situasjon? Sannsynligvis ikke, men la oss se litt på hvordan denne kunnskapen kan benyttes i organisasjoner.

Hva har Homer Simpson med nudging å gjøre?


“Real people have trouble balancing their checkbooks, much less calculating how much they need to save for retirement; they sometimes binge on food, drink, or high-definition televisions. They are more like Homer Simpson than Mr Spock.”

Richard Thaler, nobelprisvinner

Hvorfor er kunnskap om nudging viktig?

Nudging og andre atferdsvitenskaplige metoder benytter kunnskap om disse biasene for å tilrettelegge omgivelsene slik at vi øker sannsynligheten for at mennesker tar gode valg. En velplassert og gjennomtenkt nudge kan lede deg til å ta bedre beslutninger enn du ellers ville gjort og definitivt gi økt avkastning.

Tradisjonelle metoder

Mer tradisjonelle tilnærminger til atferdsendring legger ofte vekt på å informere og forsøker rasjonelt å overbevise nøkkelpersoner om potensielle fordeler og ulemper ved å endre atferd. Eksempler på dette kan være store helsekampanjer eller andre holdningsendrende kampanjer, slik som Grønt Punkts «Ta deg sammen» med Atle Antonsen eller Vinmonopolets «Si nei«. 

I overkant optimistisk

Likevel ser man at disse metodene trolig har sine begrensninger når det kommer til reell atferdsendring og kan argumenteres for å være i overkant optimistiske. Gjennom innsikt i atferdsvitenskap vet vi at vår atferd og våre valg er ofte lite gjennomtenkt og i stor grad er påvirket av det som skjer rundt oss i øyeblikket. Spesielt den kontekst og de omgivelser vi befinner oss i akkurat når vi står i valgsituasjonen.

Dette er nok årsak til at det et sprik mellom det vi sier vi skal gjøre og det vi faktisk gjør. Gode intensjoner og kunnskap om hva som er optimalt, betyr ikke nødvendigvis samsvar mellom dette og vår atferd. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle andre, men jeg kommer på utrolig mange eksempler hvor jeg er fast bestemt på å gjøre noe, men systematisk ender opp med å gjøre noe helt annet.

Sofa eller løpetur

Jeg er, for eksempel, opptatt av trening og har satt meg mål om å løpe maraton. Jeg har et brennende ønske om å gjennomføre dette, har lagt planer og satt meg spesifikke mål, men likevel ender jeg systematisk opp på sofaen. Er det noen som kjenner seg igjen?

Maraton og nudging
Hva har nudging og maraton til felles?

Nudging eller psykologi og atferdsvitenskap benytter seg kunnskap om disse raritetetene og små atferdsmessige utfordringer for å legge bedre til rette i miljøet rundt oss. På denne måten øker vi sannsynligheten for at folk gjennomfører det som er lurt og oppnår ønsket resultat. Som i mitt tilfelle er å gjennomføre maraton i 2020. Det finnes utrolig mange ulike tilfeller av nudging på arbeidsplassen som gir god gjennomføring, økt prestasjon og sikrer at mennesker tar gode valg.

Noen nudge-eksempler

Fluen

Verdens mest kjente nudge er fluen i pissoaret på Schiphol flyplass i Amsterdam. Ved å klistre et lite merke med en flue neders i skålen har man klart å redusere søl med nærmere 80%. Ganske imponerende.

Standard
Denne nudgen reduserte søl med rundt 80 prosent
En av de mest vellykkede og kjente nudgene i hele verden er fluen i urinalet i Amsterdam.

Det har også stor betydning for atferden vår hva som er standard eller «default». Altså den løsningen jeg får dersom jeg ikke foretar et aktivt valg. Hvor ofte bytter du, for eksempel, skrifttype bort fra Times New Roman i Word?

9 av 10

På Roskilde Universitet i Danmark har de klistret lapper ved lysbryterne som forteller at «9 av 10 slukker lyset». Det har redusert strømforbruket med mellom 20-26%. Bittelite tiltak som krever lite, men som utgjør stor forskjell.

Sparing

Et annet godt eksempel er automatisk sparetrekk fra lønnskontoen din. Både ved å legge det inn som standard eller «default» og planlegge atferden din frem i tid øker du sannsynligheten for å nå egne sparemål.

Hvordan jobber vi med nudging?

Vi opplever ofte at bedrifter og virksomheter setter gode mål, lager detaljerte planer og utarbeider hensiktsmessige strategier. Likevel er det ikke uvanlig at man ikke klarer å gjennomføre det man har blitt enig om at man skal gjøre. I slike situasjoner er nudging og kunnskap om menneskelig atferd utrolig verdifull. Ved å gjøre små endringer i arbeidsmetoder, strukturer og kommunikasjon mellom mennesker kan man bedre legge til rette for høyere gjennomføring og endring.

Nudging på arbeidsplassen

Stående eller sittende møter

Det er en velkjent problemstilling at møtevirksomhet i praksis kan være lite effektivt og tar mye unødvendig tid. Flere selskaper har implementert en enkel nudge for å få bukt med denne utfordringen. Ved å gjennomføre møter stående i stedet for sittende har man klart å redusere møtetid med opptil 34%. Utrolig nok viser undersøkelser at dette ikke påvirker beslutningskvaliteten (Bluedorn et al.,1999).

Stående møter har vist seg å nudge effektive møter.
Stående møter nudger effektivitet uten å påvirke beslutningskvalitet negativt.
Forsikringssvindel

Det finnes mange ulike estimater, men i forsikring regner man med at de fleste «drar på» mellom 10-20% når de rapporterer forsikringssaker. Dette er ikke hardbarkede kriminelle, men helt ordinære mennesker som legger på litt ekstra når uhellet har vært ute. Ved å be kunder tidlig bekrefte at de lover å være ærlig, så har Gjensidige dultet disse til å rapportere mindre. 

Lærerbonus

I 2010 gjennomførte man et nudge-prosjekt i Chicago som ledet til at lærere oppnådde høyere resultater gjennom sine elever. Basert på kunnskap om tapsaversjon gjorde man endringer i utbetaling av bonus. I stedet for at lærerne fikk utbetalt bonus basert på måloppnåelse ved årets slutt, fikk de utbetalt hele beløpet ved starten av året. Deretter måtte de tilbakebetale prosentvise deler av bonusen basert på elevenes prestasjon (Fryer et al., 2012) . Samme beløp, samme muligheter for oppnåelse, men ulikt utfall.

Interessert i hvordan du kan benytte dette i din arbeidshverdag?

Kunnskap om nudging og atferdsvitenskap har aldri vært benyttet på flere arenaer enn i dag. Flere og flere selskaper baserer strategier og implementerer tiltak med med fundament i det vi «vet» om mennesker. Nettopp for å få mest mulig ut av bedriftens viktigste ressurs; menneskene.

Er du nysgjerrig på og ønsker å vite mer om hvordan du kan benytte deg av dette på din arbeidsplass og i din arbeidshverdag? Les mer om våre tjenester her eller ta kontakt med oss via denne linken.

EIRIK ENGELSEN LEDERUTVIKLING
EIRIK ENGELSEN
Konsulent og partner

Legg igjen en kommentar