Corona-tiden – Hva er det egentlig som skjer?

Corona-tiden – Hva er det egentlig som skjer?

Disse corona-tider er rare! Som et scenario fra en av de tusen katastrofeorienterte filmene jeg så i min ungdom. Det er kanskje noe mindre dramatisk og eksotisk med hjemmekontor og aktivitetstilrettelegging for en femåring enn gassmasker, opprevne t-skjorter og våpen – men følelsen er ganske lik.

For en som er litt over gjennomsnittet opptatt av atferd er – for uten mine egne kroppslige reaksjoner på økonomisk usikkerhet og fare for familiemedlemmers helse – det mest interessante med situasjonen rundt corona refleksjoner med atferdsorientert vinkling.

Når dramatiske situasjoner som denne oppstår blir det tydelig hvor vanskelig det er for oss å endre vaner. Det holder tydeligvis ikke at vi har informasjon om hva vi skal gjøre. Og når informasjonen ikke er der, kommer litt sent, eller blir levert litt utydelig blir det desto mer interessant å se hvordan vi reagerer og hva vi velger å gjøre.

Ikke så lett…

Bilde hentet fra TV2.no

Jeg antar jeg ikke var alene om å være på jobb i forrige uke med en sterk og underlig følelse av at «Nå er det noe som skjer…», «Det føles rart å være her…», men atferdsmønsteret mitt var veldig likt slik det var for to uker siden og uken før det. Joda, forsøk på å unngå håndhilsning, men en atferd med dyp forankring i høflighet og profesjonalisme er rimelig automatisert – tydelig demonstrert av vår egen statsminister.

Forsøk på å redusere sosialt samvær, men hva med aktivitetene jeg er så investert i og menneskene som er viktig for meg? Det er ikke så vanskelig å tenke seg hvem som vinner i en kamp mellom en avisoverskrift og mine følelser rundt de jeg er glad i; det som er viktig for meg – og har vært det veldig lenge. Lenge før denne unntakstilstanden begynte å banke på døren.

Forsøk på å ikke ta meg til ansiktet… Vi snakker om selvmonitorering og selvkontroll over noe jeg har holdt på med fullstendig ubevisst så lenge jeg har levd. Selvstimulerende handling, gjerne for å fjerne milde ubehag som kløe, kriblinger og smerte. Eller knyttet til hverdagslige aktiviteter som sitting ved bord, for oss med dårlig kroppsholdning. Neimen ikke så lett…

…og heller ikke så rart

Alt i denne situasjonen fra små, men substansielle endringer av eget handlingsmønster, til store vurderinger, beslutninger og endringer i hvordan vi oppfører oss som et land er tydelig preget av godt dokumenterte og predikerbare atferdsfenomener. Vi er sterkt preget av usikkerhets- og tapsaversjon i vurderingen av ulike alternativer i nye valgsituasjoner. Vi er trygghetssøkende og jager umiddelbare belønninger. for oss selv og våre nærmeste. De meningene vi ytrer vil være preget av hvilken informasjon som har vært mest tilgjengelig for den enkelte, hvordan mine nærmeste tidligere har reagert i stressede situasjoner og hva mener de menneskene jeg omgås oftest.

Følelser, tanker og impulser. Nevrologi, biologi og læringshistorie. Ikke fullt så mye objektivitet og kalde vurderinger. Vi er selvbekreftende og veldig tilbøyelige til å tenke «Jeg har rett! Jeg vet hva som burde vært gjort!» , i en tid der ingen egentlig vet noen ting. Noen skriker om dommedagsprofetier andre mumler «hysteri»; hvor er nyansene? Vi er ikke så gode på mellomting… heller ikke i disse corona tider.

Forståelse

Jeg tror ikke det vi trenger nå er at vi dømmer og fordømmer hverandre. Jeg klarer ikke å se hensikten i å «bjeffe» til andre på sosiale medier for at f.eks. noens reaksjon på oppfordring til isolasjon, er å dra på hytta. Dette blir for meg en flau synliggjøring av at vi liker å heve oss over andre med informasjon og kunnskap vi selv lærte for en time siden. Jeg tror vi trenger forståelse for hverandre og hverandres atferd. Forståelse for at det er vanskelig å endre vanene våre, i hvert fall i møte med usynlige «fiender».

Atferdsvitenskap i praksis

Og det jeg tror vi virkelig trenger nå er forståelse for at det finnes kunnskap, undersøkelser, et helt fagfelt som handler om hva som skal til for å endre menneskers atferd, både i liten og stor skala. Hvordan kan vi med enkle grep øke sannsynligheten for at vi handler i tråd med det som er lurt? Her har atferdsvitenskapen i en rekke anledninger vist seg å utkonkurrere mer tradisjonelle, samfunnsøkonomiske tiltak. Det er i situasjoner som denne dette virkelig kan hjelpe oss.

Nudging eller «dulting» er et eksempel på hvordan innsikt fra atferdsvitenskapen kan hjelpe oss i slike situasjoner. Ta en titt på disse klippene for å se hvordan enkle grep kan påvirke menneskers atferd i stor skala.

Skrevet av
Joakim Hafsås
Faglig leder og partner

Joakim Hafsås
Joakim Hafsås

 

Legg igjen en kommentar

Lukk meny
×
×

Handlekurv