Hva er viktigst, min påskefeiring eller begrense smittespredning?

Hva er viktigst, min påskefeiring eller begrense smittespredning?

Jeg blir mektig imponert over det norske folket i denne krevende og vanskelige perioden. Dugnadsånden i vårt lille langstrakte land gjør meg målløs. Vi har alle gått sammen for å gjøre det beste ut av denne situasjonen. Både privatpersoner og organisasjoner gjør alt de kan for å bistå i en krevende situasjon. Vi i GROW har tilbudt gratis bistand til alle selskaper som ønsker – og det er noe av sjarmen med dugnad – man får nye relasjoner med mennesker man aldri ville møtt om man ikke stilte opp når felleskapet tråkker til. 

I tiden vi er inne i har vi et felles ansvar og et felles mål som samfunn. Nemlig å begrense smittespredning av koronaviruset. Hvordan skal vi klare det mest mulig effektivt og på en best mulig måte?

Når hverdagen går som normalt jobber jeg med dette i organisasjoner og team – effektivitet, samhandling og problemløsning – hvordan kan vi trekke i samme retning for å nå målet? Det er det viktigste spørsmålet vi jobber med og som vi i Norge AS nå sammen må finne ut av. Har vi en felles problemforståelse, og en enighet om hvordan vi skal gjøre dette for å nå målet?

Det er tydeligvis gnisninger og uenighet om hvordan vi skal gjøre dette. Noen mener vi burde stoppe opp galskapen, dra opp på hytta på ski, ta en luftetur på kafebesøk med venninner, mens andre hamstrer mat og søker tilflukt i hjemmelagde bomberom. Disse alternativene handler om at mennesker nyttemaksimerer for seg selv og sine nærmeste. Men er det virkelig mest hensiktsmessig for oss som felleskap?

Situasjonen er vanskelig for oss alle. Vi er underlagt tiltak fra regjeringen som det finnes utallige meninger om er hensiktsmessig eller ikke. Både privatlivet og næringslivet sliter økonomisk på grunn av tiltakene som er iverksatt.

Men hva kan vi egentlig gjøre og hva er best at vi gjør? Vi er underlagt disse tiltakene. Vi alle vet hva som er best å gjøre. Av en eller annen grunn kjenner jeg meg grepet av øyeblikket når jeg står i butikken med to pakker toalettpapir, selv om jeg vet jeg ikke burde. Det er ikke solidarisk ovenfor fellesskapet. På samme måte tror jeg flere kjenner det «kniper» når tiltakene begrenser påskefeiringen. Jeg har lest flere innlegg om folk som prøver å omgå systemet for å kunne bruke hyttene i påskefeiringen.

I dette blogginnlegget ønsker jeg å argumentere for at vi er sterkere sammen, om vi alle tenker på felleskapet fremfor å nyttemaksimere for oss selv.

Vi ser allerede dette skjer i vårt lille land. Det er en enorm dugnadsånd som har spredd seg over sosiale medier. Nå som vi har landet litt og situasjonen har roet seg så ser jeg flere som tar valg som gagner fellesskapet mer enn seg selv. Dette er imponerende, og det er ekte altruisme.

Altruisme er enkelt og greit det motsatte av egoisme. Det handler å sette gruppen foran seg selv, fremfor å nyttemaksimerer for seg selv.

Utfordringen skjer når noen i et altruistisk fellesskap opptrer egoistisk. Vi lever nå i et samfunn som er veldig altruistisk, mer enn noen gang før. Det er så fint å være en del av. Da jeg var på butikken for noen dager siden stod en mann i døren i flere minutter for å holde døren oppe så andre ikke trengte å ta på dørhåndtaket.

Likevel blir vi i et slikt samfunn veldig sårbare for individer som velger å heller handle til fordel for seg selv. Det var akkurat det som skjedde de første dagene av denne kaotiske «lock downen». De fleste av oss valgte å tenke på oss selv fremfor fellesskapet. Jeg må ærlig innrømme at jeg var en av de som fylte handlekurven med dopapir, Pepsi-Max, hermetikkbokser og pasta. Så fort jeg fikk samlet meg skjønte jeg jo at det var lite hensiktsmessig – noen andre kunne blir stående uten dopapir.

Når kortsiktig egeninteresse fra enkeltindivider overvinner langsiktig felles mål kan det føre til  det som kalles «tradgedy of the commons». Det skjer når fellesressursene ødelegges fordi alle brukerne av ressursen handler til sitt eget beste, selv om de dermed på lang sikt skader både seg selv, og resten av gruppen eller samfunnet.

Tradegy of commons er et fenomen som oppstår når fellesresursene ødelegges fordi alle brukerne handler ut i fra sitt eget beste. Selv om det på sikt ødelegger for seg selv og andre. Tradgedy of commons beskriver flere ressursproblemer som vannmangel, overfiske og global oppvarming.

Det at kortsiktig egeninteresser og nyttemaksimering skjer så handler vi ut ifra survival of the fittest strategien. Dette er rett og slett ikke hensiktsmessig strategi. Gjennom historien så har vi klart å se at mennesker og arter er sterkere og bedre tilpasningsdyktige når de samarbeider. Vi har sett at grupper med flest egoistiske individer blir utkonkurrert av grupper med altruistiske individer. Dette er så viktig å huske på i denne krevende krisen vi står i nå. Dette så vi tidlig i menneskers utvikling. For eksempel har mennesker overlevd på å jakte. Jegerne fant tidlig ut at samarbeid, i form av at en jeger strategisk leder bytte i en retning, mens partneren stod med siktet klart. Dette gjorde jakten mer effektiv enn å gjøre det på egenhånd.

Dette er viktig å tenke på i disse coronatider. Vi er sterkere om vi samarbeider og tenker på gruppen som helhet. Vi er pålagt disse tiltakene, og det beste er om alle forholder seg til de. Det er mennesker som virkelig jobber for felleskapet og for at vi alle skal komme sterkere ut av det. Det imponerer meg hvordan vi i felleskapet samarbeider og hjelper hverandre. På sosiale medier bidrar både enkeltpersoner og bedrifter for at vi alle skal komme oss gjennom. Vi hjelper hverandre med handling av mat, lufting av hund, CV dugnad, gratis webinarer, m.m. Det får meg til å tro at altruisme finnes!

Det viktigste vi kan gjøre alle sammen nå er å ta ansvar i fellesdugnaden som pågår. Vi har alle et ansvar. Fortsette å gjøre det som er best for felleskapet og gjør det beste ut av hjemme-påske. Ikke finn måter å gå rundt fellesdugnaden. Ja, vi syntes alle det er kjipt å ikke kunne dra på hytta i påsken, men sånn er det bare. Tenker vi alle på felleskapet og samarbeider så kommer vi til å komme styrket og forhåpentligvis raskere ut av det. Det er vel det vil alle ønsker.  

Thea Mesel
Konsulent |GROW

Thea Mesel

Legg igjen en kommentar

Lukk meny
×
×

Handlekurv