Bekrefter du deg selv?

Bekrefter du deg selv?

Alle som kjenner meg vet at Donald Trump og jeg ikke kommer godt overens. Men Trump har likevel lært meg noe denne høsten.

Jeg har fulgt valgkampen tett. Kanskje mest fordi jeg har blitt overrasket, overrumplet og skrekkslagen over at noen som tilsynelatende representerer motpolen til alt jeg står for som menneske er gitt muligheten til å bli USAs neste president.

I løpet av valgkampen har jeg flere ganger daglig oppdatert meg på CNN, Politico, The Washington Post med flere. For ikke å glemme herlig satire kringkastet på SNL, The Daily Show og Late Night.

Men, da nedoverbakken virkelig begynte for Hillary Clinton og Trumps popularitet begynte å stige på valgbørsene ble jeg gjort oppmerksom på en personlig ”mental kortslutning”.

Det ble åpenbart for meg at jeg kun leste alt som var positivt rundt kampanjen til Hillary og alt som var negativt rund Donald og hans kampanje (føler meg dus med dem begge nå). All positiv informasjon rundt Trump og negativ informasjon rundt Clinton ble valgt bort og oversett, bevisst og ubevisst. All satire ble også tolket i favør av Hillary.

Atferdsøkonomien forteller oss om ”kognitive kortslutninger” i hjernen vår. En av mange kortslutninger er blant annet det som kalles for ”bekreftelsesbias”.

Ubevisst bekrefter vi oss selv og det vi tror på. Vi velger å overse fakta som ikke validerer vårt ståsted og fokuserer heller på informasjon som kan tolkes som å støtte oppunder våre synspunkt. Samtidig krever vi enorme mengder bevis som bekrefter at vi tar feil hvis vi skal endre mening.

Spesielt politikere og forskere har en tendens til å bekrefte seg selv. Det er bare å se på en hvilken som helst politisk debatt og du vil legge merke til at begge sider presenterer studier som bekrefter deres valgprogram, eller se på forskere som nekter å akseptere at deres modeller og antagelser var feil.

Vi hater nemlig å ta feil.

Jeg hater å ta feil.

Hjernen hater å ”tape”.

Jeg tror dette er hovedgrunnene til at vi bekrefter oss selv og at livsløgner blir til…

Så hva gjør vi med det? Enklere sagt en gjort kanskje, men Robert Pagliarini har noen tips på veien:

  1. Ta et oppgjør med egoet ditt: Søk sannheten over trangen til å ha rett. Tar du feil vil du uansett før eller siden møte deg selv i døra.
  2. Søk uenighet: Skap et miljø rundt deg som oppfordrer til uenighet. Spør du, ”Har jeg rett?”, vil antakeligvis bare de som er enige med deg svare. Spør du heller, ”Hvorfor tar jeg feil?”, vil alle måtte ta på seg rollen som djevelens advokat.
  3. Still bedre spørsmål: Et håpløst spørsmål å stille til din kollega er, ”Hvordan synes du jeg gjorde det?”. Spørsmålet er håpløst fordi du ikke kommer til å få noen konstruktiv tilbakemelding. Bedre er det hvis du spør, ”Hva kunne jeg gjort annerledes for at det skulle blitt bedre?”. Hvis du endrer spørsmålet litt vil du bli overrasket over de gode rådene du vil få.
  4. Hold alle informasjonskanaler åpne: Søk sannheten og alternative meninger, ikke bare de som bekrefter det du allerede tror på.
  5. Bli en bedre ”Googler”: Det finnes over tre milliarder websider og du finner sikkert flere sider som er enige med det du står for. Bruk åpne spørsmål som ikke er vektet mot det du prøver å finne.

Selv om jeg hater å innrømme det har jeg visst noe til felles med Donald Trump likevel…

Vi bekrefter oss selv.

Gjør du?

Jon Fossen-Thaugland
Atferdsøkonom | Prosessveileder

Lukk meny