Prokrastinering –  ta kontroll over skuta!

Prokrastinering – ta kontroll over skuta!

Jeg skriver nytt blogginnlegg hver sjette uke. Veldig forutsigbart. Da jeg skrev ferdig forrige innlegg visste jeg allerede hva jeg skulle skrive om i dette, og det ble jeg glad av – jeg kunne bli fort ferdig for en gangs skyld!

Men her sitter jeg likevel, dagen før (lørdag) og skriver på bloggen selv om jeg har vært bortreist hele uka og skulle vært med datteren min på fotballcup. Kanskje ikke så rart at temaet jeg har valgt handler om hvorfor vi prokrastinerer, for det er jeg nemlig en ekspert på.

Prokrastinering eller utsettelsesatferd betegner å utsette eller forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre. Utsettelsen gjøres selv om personen vet at dette er uheldig. Av denne grunn har prokrastinering noe irrasjonelt over seg (Wikipedia).

Privat er jeg helt håpløs på enkelte ting. Det aller verste jeg vet er å rydde, ta ut av oppvaskmaskinen og skifte sengetøy. Jeg vil gå så langt som å si at det gjør fysisk vondt bare å tenke på å gjøre noen av disse tingene. Konsekvensen, spesielt når kona og barna ikke er hjemme, er at det hoper seg opp på kjøkkenbenken og at jeg aldri finner noe som helst. I et forsøk på å rydde blir papirbunker vilkårlig flyttet fra sted til sted gjennom huset for aldri å nå sitt bestemmelsessted, og når jeg snekrer (jeg elsker å snekre) finner jeg aldri det verktøyet jeg trenger for å gjøre jobben, til min store irritasjon og fortvilelse.

Og utsette ting er godt og vondt på samme tid. Det er deilig å nyte latskapen og kose seg på sofaen med kaffe, sjokolade, avis, film og musikk – føle at det er vel fortjent i en travel hverdag. Dessverre kommer den gnagende dårlig samvittigheten og frustrasjonen over at jeg ikke velger å bruke de få minuttene det tar å gjøre ferdig ganske enkle oppgaver.

Når min bedre halvdel pent ber meg om å rydde tøyet ut av kofferten jeg brukte på jobbreisen for to uker siden blir jeg fort irritert – på henne! Hun av alle må jo vite at jeg ikke har hatt tid til det (og det vil jo faktisk sikkert ta hele 3 minutter å gjøre det)? Det er ikke gøy å bli minnet på ting man vet man skulle har gjort for lengst (det er heller ikke første gang hun minner meg på det for å si det sånn…).

jobb er jeg ikke like håpløs, spesielt når fristene er korte. Det som likevel ofte redder meg er «panikkmonsteret» som viser seg i tolvte time slik at jeg ikke tør annet enn å gyve løst på oppgaven – selv om det betyr at  jeg må sitte oppe hele natten for å få det gjort. Unødvendig å si kanskje  – at kvaliteten ikke alltid blir den beste og at jeg blir sur og gretten av mangel på søvn dagen etter.

Vanskeligere er det med ting som IKKE har frister. Ta salgsaktivitet for eksempel. Hvis jeg ikke selger, får det stort sett kun konsekvenser for meg selv, men det kan få alvorlige konsekvenser på sikt ved at jeg ikke tjener det jeg trenger til livets opphold. Er det ingen frist eller noen som følger meg opp, føler jeg heller ikke det store presset for å gjøre det. Jeg synes andre ting er mere gøy, så jeg utsetter det – bevisst og ubevisst. Kan jo bare gjøre det senere…

Har du forresten sett alle de morsomme videoene på YouTube? Eller hva med å gjøre den kule presentasjonen jeg allerede er ferdig med enda bedre? Lurer forresten på hva den siste meldingen på Facebook var – jeg sjekker!!!!

For å bruke bildene til Tim Urban kan man si at vår rasjonelle hjerne har en god intensjon om å styre skuta fornuftig og gjøre det som er rett. Dessverre står dekksgutten, som er en apekatt, ved siden av og er kun opptatt av fest, moro og komfort. Apekatten har en lei tendens til å ta roret og seile skuta inn i mer behagelige farvann selv om isfjellet skimtes rett forut.

Prokrastinering er som et kredittkort; veldig gøy helt til du får regningen (Christopher Parker).

Hjerneforskningen viser at hjernen er lat og utfordrer viljestyrken vår. Det er apekatten som ofte blir den egentlige kapteinen på skuta, mens vår rasjonelle kaptein sliter med å ta tilbake roret. Prisen for ikke å ta tilbake kontrollen kan være stor.

Studier viser for eksempel at skippertaksmentalitet og prokrastinering kan føre til høyt nivå av stress i arbeidslivet, noe som igjen kan føre til lavere prestasjoner og økt sykefravær (NBER, 2011). Et eksempel på dette kan være månedsrapportering som fører til mye arbeid og høyt stress i slutten av perioden sammenlignet med ukesrapportering som dytter medarbeidere til å fordele sine arbeidsoppgaver og prestasjoner jevnt utover perioden.

Så hvordan unngår man å prokrastinere både i jobb og privat? Løsningene er enkle men likevel vanskelige å gjennomføre:

  1. Kan du ta tak og gjøre noe med en gang, så gjør det!
  2. Lag frister for deg selv når arbeidet skal være gjort og sørg gjerne for at noen følger deg opp. Jo tidligere frister du setter, jo større er sannsynligheten for at det blir gjort.
  3. Lag lister og planer for det som skal gjøres, bryt det ned i delmål og fordel arbeidet over hele perioden du har til rådighet på en fornuftig måte.

DETTE BØR VÆRE DIN MOTIVASJON:

  • Nyt fritiden din uten dårlig samvittighet for ting du ikke har gjort
  • Øk kvaliteten på arbeidet ditt og bli mer effektiv
  • Mindre stress, bedre helse og mer tid til familien
  • Finn verktøyet når du trenger det!

Det er 6 uker til neste blogginnlegg og jeg kan begynne i dag hvis jeg vil – men jeg kan også vente til i morgen?

Jon Fossen-Thaugland
Atferdsøkonom | Prosessveileder

Lukk meny