Ubevisst inkompetent – «Dunning-Kruger-effekten»

Ubevisst inkompetent – «Dunning-Kruger-effekten»

I sammenheng med masterstudium i atferdsvitenskap har jeg skrevet et sammendrag av artikkelen til David Dunning og Justin Kruger, som gav liv til begrepet ”Dunning-Kruger-effekten”. Artikkelen viser, gjennom fire studier med særdeles sammenfallende resultater, hvordan vi mennesker systematisk feilvurderer vår egen og andres kompetanse på ulike områder.

Som ivrig «hobby-debatant», kjenner jeg meg igjen i dette da jeg ved flere anledninger har uttalt meg bastant og voldsomt om, og gitt uttrykk for å være ekspert på, et felt jeg egentlig ikke kan noe om. Og selv om min inkompetanse åpenbarer seg, for både meg og min motpart, gjennom diskusjonens løp, er jeg fortsatt ikke i stand til å forstå den gapende nivåforskjellen mellom min og min motparts kompetanse. Og jeg lurer på: Hvordan kan dette påvirke oss i arbeidshverdagen? Hvordan kan dette påvirke samhandling med kollegaer, og resultatet av samarbeid? Hvorfor er det viktig at du som leder kjenner til, og forstår implikasjonene av slik kunnskap?

Sammendrag av artikkelen Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognicing One’s Own                     Incompetence Lead to Inflated Self.Assessments:

Artikkelen begynner med en historie om en inkompetent bankraner. Denne bankraneren ble forbauset for at politiet så lett kunne gjenkjenne ansiktet hans fra videoklippene filmet inne i banken han ranet. Han hadde hørt at sitronsaft kunne benyttes som usynlig blekk, og hans manglende forståelse for dette konseptet ledet ham til å tro at han ved å smøre ansiktet inn i sitronsaft, ville bli usynlig for kameraene. Forfatterne benytter seg av denne historien for å få fram tre poeng, hvor det tredje er temaet artikkelen omhandler1:

  1. Suksess og tilfredshet er avhengig av kunnskap og visdom, samt forståelse for hvilke strategier det lønner seg å benytte i ulike situasjoner.
  2. Mennesker besitter ulik grad av kunnskap, visdom og forståelse…
  3. Mennesker som er – det forfatterne kaller – inkompetente (manglende kompetanse på et bestemt felt), har ikke bare problemer som følge av at de fatter feilaktige konklusjoner og beslutninger. I tillegg mangler de, som følge av sin inkompetanse, evnen til å realistisk vurdere sine konklusjoner og innse at disse er feilaktige.

Forfatterne hevder at mennesker, som følge av dette, vurderer seg selv som flinkere, smartere og bedre egnet til ulike aktiviteter, enn det de objektivt sett er. Og videre at bestemt kunnskap og forståelse er nødvendig for å være suksessfull på et bestemt område, er den samme kunnskapen og forståelsen nødvendig for å kunne vurdere egen og andres kompetanse på det samme området1.

Forfatterne kommer også innledningsvis med fire prediksjoner angående temaet artikkelen omhandler, og studiene de har gjennomført og omtaler1:

  1. Individer med lav kunnskap og forståelse på et bestemt område vil overvurdere deres egen evne på et dette området.
  2. Individer med lav kunnskap og forståelse på et bestemt område vil ha problemer med å gjenkjenne gode prestasjoner hos andre på dette området.
  3. Individer med lav kunnskap og forståelse på et bestemt område vil ha problemer med å tilegne seg kunnskap og forståelse gjennom sosial sammenlikning.
  4. Individer med lav kunnskap og forståelse på et bestemt område kan kun innse sin egen manglende kunnskap og forståelse, gjennom å oppnå høyere grad av kunnskap og forståelse.

Artikkelen legger frem resultater fra fire ulike studier som undersøker presisjonsnivået i disse prediksjonene.

Den første studien som blir presentert omhandler humor. Resultatene viser at alle – unntatt de mest kompetente – overvurderte sine evner. Videre viste studien at lavere grad av kompetanse betød høyere grad av overvurdering av egne evner1.

Den andre studien omhandler logisk tenkning. Resultatene samsvarer bra med den første studien på den måten at også her var det de med lavest kompetanse som overvurderte seg selv i størst grad. Videre viser resultatene at høyere grad av faktisk kompetanse hang sammen med lavere grad av overvurdering og de med høyest kompetanse undervurderte istedenfor å overvurdere seg selv1.

Studie nummer tre tok for seg grammatikk. Også her viser resultatene at de med lavest kompetanse overvurderer sine enge evner i størst grad. I tillegg viser studien at mennesker med lav kompetanse på et bestemt område også har en dårligere evne til å gjenkjenne gode prestasjoner, samt sammenlikne sin egen kompetanse med andres1.

Studie nummer fire viser at det å øke et menneskes kompetanse på et bestemt område leder til at dette individet også får en bedre evne til å vurdere sin egen kompetanse på dette området1.

Kilde:

1 Dunning, D., & Kruger, J. (1999). Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognicing One’s Own                     Incompetence Lead to Inflated Self.Assessments. Journal of Personality and Social Psychology, 77 (6), 1121 – 1134

 

Jeg opplever at denne kunnskapen gjør at jeg opptrer mindre fordømmende ovenfor egne og andre menneskers feilgrep, og heller ser muligheter og rom for læring. Stadig flere ledere innser viktigheten av å kjenne til slike systematiske feilvurderinger som vi alle foretar oss. Ta kontakt dersom du er nysgjerrig på hvordan vi i Grow anbefaler å møte denne og andre kognitive biaser.

Joakim Hafsås
Coach | Prosessveileder

Lukk meny