Prinsipper for atferd – Tretermskontingensen

Prinsipper for atferd – Tretermskontingensen

Skrevet av Nikolai Grindevoll Liljedahl og Markus Eriksen. Studenter i praksis hos GROW.

Atferdsanalytikere mener at all atferd, og dens relasjon til sine omgivelser kan forstås gjennom den såkalte tretermskontingensen. B.F. Skinner forklarte i 1938 hvordan atferd oppstår, og opprettholdes ut i fra et atferdsanalytisk perspektiv. Dette gjorde han ved å legge frem teorien sin om operant betinging, og relasjonsforholdet mellom en organismes atferd og dens omgivelser. Dette blogginnlegget håper vi kan gi inspirasjon til hvordan atferdsanalytiske prinsipper kan bli benyttet til å løse atferdsmessige utfordringer på arbeidsplassen.

Tretermskontingensen kan deles inn i trinnene: 1) foranledning, 2) atferd og 3) konsekvens. Når lederen kommer på arbeidsplassen, vil sannsynligvis medarbeiderne jobbe mer effektivt. Synet av lederen er foranledningen til å foreta atferden, som er å jobbe mer effektivt. Dette kan igjen føre til at lederen gir ros eller andre “positive” konsekvenser for medarbeideren. Konsekvensen som organismen opplever påvirker om atferden forekommer i større grad eller i mindre grad i fremtiden. Se for deg at lederen gir deg en bonus for gode resultater. Da vil du sannsynligvis forsøke å utføre atferden som vil gi deg tilsvarende konsekvens igjen.

Innblikk i atferdsanalysens grunnprinsipp for atferd, kan gi forståelse for hvorfor atferd forekommer, og hvordan den kan endres. Ved observasjon av hensiktsmessig eller uhensiktsmessig atferd, kan analyse bli brukt etter tretermskontingensen for å avdekke relasjonsforhold mellom atferd og omgivelser. Dette vil kanskje gi deg noen indikasjoner på hva som forårsaket atferden, og hva som eventuelt opprettholder den. Dermed kan, eksempelvis, en leder som tilegner seg denne kunnskapen innføre tiltak med potensielt ønskelig effekt for både organismen som utfører atferden, og for miljøet rundt.

Atferdsanalysen forteller oss at det er miljøet rundt organismer som bidrar til en variasjon av atferd. Slik at hvis en har kontroll over miljøet kan en også ha kontroll over atferden. Plasseres et menneske i et rom med støvete gulv vil det nødvendigvis være større sannsynlighet for at atferden “koste gulv” fremvises dersom vedkommende er utstyrt med en kost, enn hvis kosten ikke er tilgjengelig. Poenget er å tilrettelegge miljøet for å oppnå hensiktsmessig atferd.

Hos Grow lærer vi om viktigheten av å forstå forholdet mellom kontekst og atferd, samt hvordan vi skal anse ledere som verktøy for atferdsendring. Etablering av tillit er en av lederens viktigste oppgaver – en oppgave som krever forståelse for menneskelig atferd. For å oppnå dette må lederen systematisk “levere” konsekvenser som oppleves som positivt for sine medarbeidere når ønsket atferd utvises. En strategi som blir benyttet i Grow er å unngå utlevering av straff i tilfeller der medarbeidere gjør feil eller utfører mangelfullt arbeid. Ifølge atferdsanalysen og Skinner blir straff betegnet som den minst effektive metoden for å løse utfordringer. Straff skaper ikke motivasjon for å bli bedre, men heller en motivasjon for å slippe unna og lure seg vekk fra ubehagelige situasjoner.

Avslutningsvis ønsker vi igjen å poengtere at tretermskontingensen kan benyttes som et effektivt verktøy for å forstå og endre atferd. Hvordan vil DU benytte deg av dette i DITT lederskap?

Lukk meny