Sikkerhetsbelte: «Sa du 1 av 20!?»

Da er min arbeidsuke straks over og endelig er det (taco)fredag. Denne uken har vært litt spesiell fordi jeg har gjennomført en uhøytidelig observasjonsstudie på vei til jobb. Min morgen starter med frokost og kaffe hjemme på Grefsen, før turen går med buss til Romsås via Olavsgaard og til Kjeller hvor kontoret ligger. I løpet av denne turen må jeg bytte buss to ganger og er innom tre ulike busser. Det vil si at jeg er om bord seks ulike busser hver dag, som tilsvarer tretti busser i uken.

Antall passasjerer med og uten sikkerhetsbelte.

Det er ingen hemmelighet at jeg er en selverklært «atferdsnerd» og bruker mye tid på å gruble over hvorfor i alle dager mennesker er så rare, forunderlige og fascinerende. Vi blir stresset når det ringer på døren, vi unngår å sitte ved siden av andre på bussen, har dype samtaler med kjæledyrene våre og ler av vitser vi ikke syns er morsom bare for å være hyggelig. Noen av oss spiser til og med ananas på pizzaen (hårreisende!). Vi ler, lyver, rødmer og later innimellom som at vi er på telefonen når vi møter andre. Vi drømmer, legger planer og setter oss store mål, men trives egentlig best i øyeblikket. Når det er snakk om mennesker, så kan man absolutt argumentere for at «gammel vane er vond og vende». En av mine siste fascinasjoner handler om bruk av sikkerhetsbelte i buss; eller snarere mangel på sådan. De aller fleste har som vane å bruke sikkerhetsbelte i bil, så hvorfor gjør vi ikke dette i buss? Derfor har jeg, på vei til og fra jobb denne uken, notert hvor mange som har på seg sikkerhetsbelte og hvor mange som ikke har det (#atferdsnerd). Resultatene er vist i bildet til høyre.

Èn av tyve?..

Dette er en antagelse, men jeg er overbevist om at de aller fleste syns det er en god idé å bruke sikkerhetsbelte på buss. Jeg antar også at de aller fleste er klar over de potensielle konsekvensene av å ikke bruke sikkerhetsbelte; både for seg selv og andre. Da er det betimelig å spørre seg hvorfor i alle dager det er få passasjerer som bruker setebelte? Tallenes tale er relativt klar; 35 av 674 eller cirka 1 av 20.

Det er nok mange ulike grunner til dette, men én viktig årsak er at de aller fleste aldri kommer i kontakt med de potensielle konsekvensene. Enten det er snakk om å kjøre for fort, bruke verneutstyr eller sikkerhetsbelte på buss, så kan man gå et helt liv uten at man opplever noen uheldige konsekvenser. Personlig har jeg kjørt buss i 27 år og aldri vært utsatt for noe som ligner på en ulykke. I tillegg så ville jeg som passasjer skille meg ut i mengden. Vi mennesker er sosiale vesener og tenderer til å gjøre det «alle andre» gjør»; i dette tilfellet avstå fra å bruke sikkerhetsbelte. Derfor, selv om jeg vet at jeg burde, er sannsynligheten liten for at det skjer.

I situasjoner som dette kan det være hensiktsmessig å benytte seg av nudging eller «dulting». Både for å undersøke årsaker, men også for å finne gode strategier for hvordan man skal oppnå ønsket endring og effekt.

Tanken er god..

Det er ikke uvanlig at når man setter i gang tiltak så baserer disse seg på å øke bevisstheten rundt en problemstilling. Rasjonale er at hvis folk bare vet eller forstår hvorfor, så vil de selvfølgelig endre atferd. Intuitivt gir det mening, men er det så effektivt som vi liker å tro? Hvis passasjerer allerede vet at de burde bruke sikkerhetsbelte og er klar over potensielle konsekvenser, men likevel ikke gjør det.. Så må det være noe annet vi overser.

Hva med beltekontroller? Beltekontroller på buss har blitt vanligere og Statens Vegvesen melder at våren 2019 ble over 13.000 passasjerer kontrollert for beltebruk. På sensommeren ble det gjennomført enda en runde med beltekontroller over hele landet hvor passasjerer også risikerte et gebyr på 1500 kroner hvis man ble observert uten sikkerhetsbelte.

Det er klare fordeler og ulemper med slike kontroller og hovedsakelig handler det om at tiltaket baserer seg på «aversive» virkemidler. Med andre ord, man oppnår en effekt fordi passasjerer ønsker å unngå et ubehag. Enten ved at man må betale gebyr eller ved å bli konfrontert på bussen. Først og fremst, så har det umiddelbar effekt. Likevel er denne effekten ofte kortvarig og i dette tilfelle sannsynligvis bare tilstede i nærvær av kontrollører. Med andre ord, når man varsler beltekontroller, så øker sannsynligheten for at passasjerer bruker sikkerhetsbelte, men når kontrollene er over så minsker sannsynligheten igjen. I praksis betyr det egentlig at man må gjennomføre beltekontroller ofte eller hele tiden for å opprettholde den atferden man ønsker.

Sist, men ikke minst, så har disse strategiene en tendens til å skape konflikt mellom partene eller underbygge dårlige relasjoner. Når det er sagt, i situasjoner hvor det er snakk om liv og helse er det noen ganger nødvendig å bruke «aversive» virkemidler. Likevel finnes det utvilsomt mer hensiktsmessige strategier for en mer langsiktig og bærekraftig endringseffekt.

Men, hva i alle dager skal man gjøre i stedet?

Vi skal på ingen måte skrinlegge bevisstgjøring, men det kan være hensiktsmessig å støtte oppunder med andre virkemidler; slik som nudging eller «dulting».

Tydelig og effektiv kommunikasjon er viktig, men på generelt grunnlag har vi en tendens til å fremheve ulike utfordringers omfang; i dette tilfellet hvor mange som ikke bruker sikkerhetsbelte. Siden vi er sosiale vesener og tenderer til å gjøre det «alle andre» gjør kan man spørre seg om dette har motsatt effekt enn ønsket. Det kan tenkes at sannsynligheten for at jeg bruker sikkerhetsbelte minsker fordi min opplevelse er at ingen andre gjør det. Hvis dette er tilfellet, så kan det bli vanskelig å oppnå ønsket effekt.

Andre gode tips er å introdusere hindringer og/eller påminnelser eller gjøre det attraktivt og sosialt. Med forankring i atferdsvitenskap er alle disse tiltakene gode alternativer for å oppnå ønsket effekt, men viktigst av alt; det må måles og dokumenteres.

Syns du, som oss i GROW, at dette er utrolig spennende og kunne tenke deg å lære mer? I Desember arrangerer vi Nudging by GROW som setter deg og din bedrift i stand til å designe deres egne nudge prosjekter! Ved å forstå litt mer om hvordan vi mennesker egentlig fungerer, så er det utrolig hva man kan få til!

Har du spørsmål, ønsker mer informasjon eller er rett og slett er nysgjerrig? Ta gjerne kontakt med meg på telefon +4745299701 eller eirik@grow.as.

Legg igjen en kommentar

Lukk meny