Hva er det som egentlig påvirker våre atferdsmønstre?

Det å skulle forstå det hele bildet av hvorfor vi gjør som vi gjør er ingen lett oppgave – om det i det hele tatt er mulig. Det er komplekst og vår forståelse av dette fenomenet kommer forhåpentligvis til øke betraktelig i tiden fremover. Men la oss se litt på hva vi har å jobbe med, nå: 

Min interesse for atferdsendring har trolig dukket opp i meg som følge av at jeg tidlig oppdaget og tenkte mye på at min atferd ofte og på mange områder avviket fra det jeg faktisk ønsket å gjøre eller fra det som hadde vært optimalt for meg. I sosiale settinger sa jeg ofte helt andre ting enn det som vill vært kult. Jeg ønsket tidlig en karriere innen fysikk, men benyttet lite tid på å faktisk lese fysikk. Drømte om å bli musikker, men øvde når det passet og var ikke sånn veldig interessert i å spille foran mennesker. Hadde store ambisjoner om å ta fornuftige økonomiske valg, samtidig som alle mine penger mirakuløst forsvant – i følge nettbanken stjålet av bensinstasjoner og en rekke nettbutikker. Da min datter, ble født for ganske nøyaktig fem år siden bestemte jeg meg for å ta en pause fra trening, for å kunne være så mye som mulig sammen med henne og min samboer. Dette skulle selvfølgelig bare være midlertidig… Tre og et halvt år og 15 kg; så veldig midlertidig ble det altså ikke. 15 kg opp, før jeg kom i gang med treningen igjen. Og hva er det som skjer her? Trening er noe jeg har holdt på med aktivt i alle år, i en eller annen form. Jeg er sertifisert personlig trener. Jeg har familiemedlemmer og venner som er over gjennomsnittet interessert. Jeg har treningsrom i garasjen. Og på toppen av det hele, jeg jobber med atferdsendring!! 

Forestill deg at du er en politibetjent. Det er kaos i gatene som følge av en politisk demonstrasjon. Foran deg ser du et menneske komme løpende nedover gaten med en sort ting i hånden, som kan likne et våpen. Han dytter andre fotgjengere til side og ser generelt ganske febrilsk ut. Han stirrer på og løper rett mot en dame med barnevogn. Du trekker våpenet ditt og sikter det mot mannen. Og du fyrer av… akkurat litt for tidlig til å oppdage at det han hadde i hånden var en iPhone, og at det han løp mot var bussen…  For å forstå dette valget, denne atferden, kan vi bevege oss bakover i tid:

  1. Et sekund før kroppen din velger å skyte kan vi se på den voldsome aktiviteten i amygdala – et område i hjernen som sender bølger med frykt og andre følelser gjennom kroppen, som driver deg til refleksiv, automatisert atferd. 
  2. Sekunder til minutter før: Dersom du har spist dårlig, sovet for lite, eller i utgangspunktet er lite engasjert i dagens arbeidsoppgaver, vil dette i stor grad prege funksjonsnivået til din prefrontale cortex, et annet område i hjernen som har som oppgave å regulere amygdalas impulsive tendenser og innføre litt rasjonalitet i valgsituasjonen. 
  3. Timer til dager før: kan vi se på din kropps hormonelle tilstand. Din livsstil, mengde fysisk aktivitet, kosthold, søvnvaner og stress i hverdagen påvirker over tid din hormonelle balanse. Ved en forhøyet mengde stresshormoner i kroppen er vi mennesker f.eks. langt mer tilbøyelig til å tolke et nøytralt ansiktsuttrykk som et aggressivt et. 
  4. Dager til måneder før: Vi mennesker lærer gjennom umiddelbare konsekvenser av vår atferd. Dersom en handling jeg utfører møtes umiddelbart av en konsekvens kroppen min opplever som verdifull ser vi tydelig at dette øker sannsynligheten for at jeg velger den samme handlingen i liknende situasjoner i fremtiden. I dette tilfellet vil f.eks. manglende trening på liknende situasjoner eller at du er vant til at impulsive følelsesmessige reaksjoner leder til ønskede konsekvenser, ha stor innvirkning på valget ditt. 
  5. Som små barn og også som fostre påvirker omgivelsene våre hvilke deler av våre gener som blir aktivert. Som for eksempel hvordan man kan ha blitt født med et gen som leder til at et menneske utviser antisosial atferd som voldelighet, men som kun blir aktivert dersom man har blitt mishandlet som barn. …og en hel del andre, noe lystigere eksempler.
  6. Lengre tilbake i tid kan vi se hvordan vår oppførsel; våre normer er ulike ut i fra hvor vi vokser opp og det stedets historie og kulturelle utvikling. Samtidig som disse normene tydelig endres gjennom historiens løp. 
  7. Og enda lengre tilbake i tid – hvordan genetisk utforming har skapt ulike arter med ulike atferdsmønstre og tilbøyeligheter. Når det kommer til voldelighet har vi f.eks. arter som er særdeles fredelige, andre hvor voldsbruk er hverdagslig og som en merkelig hybrid har vi oss – mennesket, med potensial og formbarhet til å nå begge av skalaens ekstreme ytterpunkter.

Men hva kan vi egentlig bruke det her til? For det første blir en enkel konklusjon på det hele: OK, det er rimelig komplisert, dette med atferd. Og dermed mener jeg vi skal være veldig forsiktige i å bedømme hvorfor et menneske gjør som det gjør, eller ikke gjør – jeg tror vi skal være forsiktige med å mene noe om folks intensjon. For det andre mener vi i Grow at for å kunne påvirke atferd, skape atferdsendringer og økende prestasjoner, som naturligvis står helt sentralt i næringslivet, må vi forstå hvorfor vi gjør som vi gjør. Det blir vanskelig å vinne i sjakk, dersom du ikke forstår reglene. For det tredje kan vi gjennom hele tidslinjen se tydelige eksempler på at atferdsendring er mulig:

Vår arts genetikk og påfølgende våre atferdsmønstre har blitt og blir fortsatt formet og endret gjennom hva som skaper suksess angående reproduksjon. Når det gjelder vår kulturelle historie har vi, som en gang har vært et av de desidert voldeligste folkeslagene som har eksistert, som vikinger og senere korsfarere, utviklet oss til å nå være et av jordens aller fredeligste. 

Vår atferd formes fortløpende gjennom livet, av enkelte handlingers umiddelbare konsekvens. Som da jeg skulle begynne å trene igjen: I valgsituasjonen trene – eller ligge på sofaen, ledet det å slenge seg på sofaen til en deilig følelse av avslapping. Og den bortforklarende, selvbekreftende tanken «jeg tar det i morgen i stedet, det passer bedre da» ble møtt av den herlige følelsen av å unngå et ubehag. Når handlingene våre møtes av enten en digg følelse, eller leder til at vi unngår et ubehag skjer det nemlig noen ganske kule ting. Nervebanene i hjernen vår utvikler seg: Vi får isolerte nevroner og større synapser (mellomrom mellom nevroner) som får signalet mellom en opplevelse og en bestemt handling til å gå fortere. Så neste gang jeg befant meg i valgsituasjonen Trene – Ligge på sofaen var sannsynligheten enda større for at jeg endte opp med å løfte popcorn i stedet for vekter. Disse enkle prinsippene har vist seg veldig effektive å benytte i forming av atferd, på flere områder. Jeg har selv benyttet de med god effekt i blant annet behandling for reduksjon av voldelig atferd, ledelse, barneoppdragelse og trening.

Mangel på søvn, hvile, mat og drikke. Generell fysisk form og f.eks. i hvor stor grad jeg opplever engasjement i forbindelse med et bestemt valg eller oppgave påvirker min hormonelle balanse og hvor godt den fornuftige delen av hjernen min virker. Dette har naturligvis innvirkning på atferden min. Og like naturlig er dette faktorer som endres fortløpende og ikke minst KAN endres gjennom valg og design. Samtidig ser vi at rasjonaliteten vår kan trenes opp; at vi kan øke vår kapasitet til å tenke sakte og overstyre vår impulsivitet. 

Og i siste instans – sekundet før vi velger – jo oftere jeg har stått i liknende situasjoner, jo mer jeg har trent, øvd og prøvd, jo større sannsynlighet for at jeg reagerer på ønsket måte, selv med høy aktivitet i amygdala. Forskningen på hva som gjør de beste best er solid, og tydelig i sin konklusjon om at det som avgjør hvor god du er på noe er tidsbruk, repetisjoner, innsats, ikke nødvendigvis talent eller personlighet. 

Av Joakim Hafsås

Kilde: Behave av Robert Sapolsky

Legg igjen en kommentar

Lukk meny